Hvordan overholde regelverket når du selger klær og tekstiler i EU og Storbritannia

Hvordan overholde regelverket når du selger klær og tekstiler i EU og Storbritannia

I det siste har mange Amazon-selgere opplevd sikkerhetsproblemer når de selger tekstiler og klær i Europa og Storbritannia. Årsakene til fjerning er at de ikke oppfyller kravene til produktsikkerhet. Følgende typer e-poster om fjerning er inkludert:
①Ulovlig merking

② Oppfyller ikke sikkerhetsstandarder

Så, hva er de spesifikke kravene for eksport av tekstiler til EU og Storbritannia? Mange selgere tror at tekstiler er vanlige varer, og Amazon har feilvurdert dem. Men faktisk har EU og Storbritannia relativt strenge krav for eksport av tekstiler. Produktene må ikke bare overholde sikkerhetsstandarder for tekstiler, men også ha kompatible etiketter. Denne artikkelen vil ta deg gjennom de spesifikke kravene for tekstiler og klær i EU og Storbritannia.

1. Forordning (EU) nr. 1007/2011 om merking av tekstiler og fiberinnhold

Tekstilprodukter som bringes inn på EU- og Storbritannia-markedet etter 8. mai 2012, må være i samsvar med denne forordningen (EU) nr. 1007/2011.

Hovedinnholdet i (EU) nr. 1007/2011 omfatter: fastsettelse av navn på tekstilfibre, merking av fiberkomponenter i tekstilprodukter og deteksjonsmetoder for fiberkomponenter.

2. Virkeområdet for (EU) nr. 1007/2011

EUs tekstilforordning gjelder for produkter som utelukkende består av tekstilfibre og for produkter som markedsføres og som har blitt behandlet på samme måte som tekstiler. Eksempler på tekstilprodukter inkluderer klær, bordbrikker, belter, bånd, kunstige blomster osv.

Produkter som behandles på samme måte som tekstiler inkluderer:
① Tekstiler som er innlemmet i andre produkter og utgjør en integrert del av slike produkter, hvis sammensetning er identifisert;
② Produkter som inneholder minst 80 vektprosent tekstilfibre (eller aktuelle tekstilingredienser);
③Møbler, parasoller og solskjermer inneholder minst 80 vekt% tekstilinnhold; og
④Tekstilkomponenter i det øvre laget av madrasstrekk, trekk til campingutstyr og flerlags gulvtrekk.

3. Krav til etikettinnhold

I henhold til forskriftene om merking av tekstiler og fiberinnhold må produkter merkes eller merkes når de bringes på markedet. Her oppsummerer vi den nødvendige etikettinformasjonen:
A. Fibersammensetning (for eksempel: 100 % polyesterfiber, beskrivelsen «100 %», «Ren» eller «Full» kan bare brukes dersom tekstilproduktet er laget av samme fiber i sin helhet)
b. Ikke-tekstildeler av animalsk opprinnelse (f.eks. pels eller lær) må tydelig angis
C. Etiketter skal ikke inneholde andre forkortelser enn koder for mekanisert prosessering

4. Krav til etikettutskrift

Generelt sett må tekstilprodukter ha slitesterke, tydelige, synlige og brukervennlige etiketter på produktet eller emballasjen. Ta for eksempel T-skjorter. Det anbefales å plassere etiketten på innsiden av produktet, mot halsen.

5. Hvilke sertifiseringsstandarder må tekstiler og klær oppfylle?

①Kjemikalier og tungmetaller (REACH)

REACH regulerer farlige kjemikalier i forbrukerprodukter, inkludert klær og tekstiler. Hundrevis av kjemikalier brukes i produksjonen av tekstiler, inkludert stoffer som anses som giftige og er underlagt restriksjoner. For eksempel kan ftalater brukes til å øke lysstyrken til et produkt, men er underlagt REACH-restriksjoner. Derfor er det viktig å sørge for at produktene dine ikke inneholder stoffer som overskrider grensene som er angitt i REACH.

Hva er de vanligste forbudte stoffene i klær og tekstiler?
Følgende er eksempler på restriksjonsstoffer som finnes i klær og tekstiler:
a. Aromatiske aminer (fra azofargestoffer, brukt til å gi tekstiler sterke farger)
b. Formaldehyd (brukes for å øke tekstilenes fargefasthet og rynkebestandighet)
c. Ftalater (kan finnes i plastdeler av klær eller tekstiler og brukes til å øke lysstyrken)
d. Pentaklorofenol (PCP) (brukes som konserveringsmiddel i tekstiler)
e. Organiske tinnforbindelser (for antibakteriell funksjon og forebygging av ubehagelig lukt forårsaket av svette)
f. Alkylfenoloksyetyletere (APEO) (brukes som overflateaktivt middel)

②Generelt produktsikkerhetsdirektiv (GPSD)

Produktsikkerhetsdirektivet (GPSD) har som mål å sikre den generelle sikkerheten til forbrukerprodukter før de kommer inn på EU-markedet. GPSD dekker forbruksvarer, inkludert klær og tekstiler. Det omfatter sikkerhets-, merkings- og dokumentasjonskrav.

Ved å følge en harmonisert standard kan det antas at klærne eller tekstilproduktet ditt oppfyller de tekniske kravene i GPSD på de områdene som dekkes av standarden. For øyeblikket finnes det bare én ensartet standard for klær under GPSD:
a. EN 14682 Sikkerhet for barneklær – Snorer og snorer på barneklær
Når det ikke finnes harmoniserte standarder, kan importører eller produsenter av klær eller tekstiler fortsatt bruke andre internasjonale eller nasjonale standarder, for eksempel:
b. EN 17394 Sikkerhet for barneklær – Sikkerhet for knappelukkinger – Testmetoder
c. EN 14878 Tekstiler – Forbrenningsegenskaper for nattøy til barn – Spesifikasjon

GPSDs krav til selgere:
a. Oppretting og sikkerhetskopiering av risikovurderingsrapporter
b. Lag teknisk dokumentasjon
c. Sørg for sporbarhetsetiketter
d. Innhent testrapport (hvis aktuelt)
e. Lag en brukermanual for produktet (hvis aktuelt)

6. Hva er EN-standardene for klær og tekstiler?

① EN-standarder for barneklær
a. EN 14878 – Forbrenningsegenskaper til barnepyjamas
b. EN 14682 – Sikkerhet for barneklær
c.EN 17394-1 – Tekstiler og tekstilprodukter: Del 1 – Sikkerhet for barneklær – Sikkerhet for tillegg til spedbarnsklær – Spesifikasjon
d. EN 17394-2 – Tekstiler og tekstilprodukter: Del 2 – Sikkerhet for barneklær – Sikkerhet for knappelukkinger – Testmetoder
e. EN 17394-3 – Tekstiler og tekstilprodukter: Del 3: Sikkerhet for barneklær – Sikkerhet ved festing av metalltrykknapper for mekanisk bruk – Testmetoder
f. EN 17394-4 – Tekstiler og tekstilprodukter: Del 4: Sikkerhet for barneklær – Sikkerhet for feste av andre komponenter enn knapper og trykknapper for metallmekaniske applikasjoner – Testmetoder

②EN-standard for verneklær
a. EN ISO 20471: Testmetoder og krav for varselklær
b. EN 1150: Verneklær. Synlighetsklær for ikke-profesjonell bruk
c.EN 342: Verneklær – kaldværsdrakter og -klær
d. EN 343: Vanntette, pustende verneklær
e. EN 531: Verneklær for industriarbeidere utsatt for høye temperaturer (unntatt brannmanns- og sveiseklær)
f. EN 13034: Verneklær mot flytende kjemikalier

③Sengetøy i henhold til EN-standarder (unntatt madrasser, sengerammer og madrassbelegg)

EN ISO 12952-1: Vurdering av brennbarheten til sengetøyprodukter
EN ISO 12952-2: Vurdering av brennbarheten til sengetøyprodukter

④Gardin EN-standard

EN 13772: Måling av spredning av vertikalt orienterte tekstilstoffer for gardiner og gardiner under en stor tennflamme

7. Spesialtekstiler: Forskrifter for personlig verneutstyr (PPE)

Gjeldende produkter:
vanntette bukser
brannhemmende klær
klær med høy synlighet
beskyttelseshansker
øreklokker

8. Krav til selgere om personlig verneutstyr

Her er noen krav som importører eller produsenter av personlig verneutstyr bør følge før de plasserer produktene sine i EU:
Lag brukermanual
Lag teknisk dokumentasjon
Få testrapport
Utarbeid samsvarserklæring (DoC)
Sett på CE-merket
Sørg for sporbarhetsetiketter for produktet

9. Hvordan skal man håndtere produktet etter at det er tatt ut av hyllene?

① Sjekk om etiketten er riktig

②Test i henhold til forskjellige teststandarder i henhold til forskjellige tekstiler

③Utkast til dokumentasjon (hvis aktuelt)

④ Ta et bilde av produktemballasjen for å sende inn en klage

⑤E-posten forklarer hvordan du kan unngå lignende problemer